Pilegrimsreise til Hellas
Fra f. Johannes har vi mottatt denne reiseskildringen etter en pilegrimsreise
til Hellas i sommer.
Det ble samlet inn en pengegave til meg til 20 årsdagen for min prestetjeneste
i menigheten. Med gaven fulgte en oppfordring om å bruke den til en reise. Etter
hvert ble oppfordringen mer og mer lik et krav! Først snakket vi om en reise
til kjente klostre og hellige steder i Serbia, med hjelp av Zorica Ranisavjevic
og Robby Milosevic. Ettersom hele saken ble bestemt både raskt og impulsivt
i forbindelse med at vi skulle holde kirken stengt i to uker sist i juli, viste
dette seg vanskelig å realisere ettersom de jugoslaviske myndighetene og ambassaden
ikke var eneige med seg selv om visumplikt eller ikke. Så den planen ble forlatt
denne gang (håper den lar seg realisere neste år). Så kom plutselig en invitasjon
fra patriarken Bartolomeos til oss ( = f. Serafim og meg) om å besøke Det Hellige
Fjell Athos. Dermed var reisen likevel reddet. Vi fant en rimelig tur til Athen,
som viste seg å føre oss til Egina.
Der
var vi turister én dag, før vi besøkte den hl. Nektarios kirke og kloster og
æret hans hellige relikvier. Vi besøkte også en forhenværende fjell-landsby
som var brukt som tilfluktsted mot pirater og andre inntrengere. Det interessante
var imidlertid at når vi så denne landsbyen (Palaia hora) på avstand, så vi
en rekke kapeller oppetter fjellsiden, og trodde at dette kanskje kunne ha vært
et gammelt eremittkloster. Men nei, det var altså en forlatt by, hvor bare kapellene/kirkene
stod igjen, mellom 25 og 30 stykker. Vi gikk til dem alle, like opp på toppen
- i stekende solskinn!
Deretter reiste vi til Oropos, hvor vi var et par dager i Parakletens kloster,
hvor vår danske venn, fader Fotios bor (han var i Danmark akkurat da). Dette
klosteret følger Athos-regelen og for oss var det en god innledning til vårt
besøk på Athos.
Fra Oropos reiste vi med nattbuss til Ouranoupolis, hvor båten (etter 5 timers
forsinkelse) førte oss til Dafni, havnen på Athos. Vår patriarkale invitasjon
og innreisetillatelsen, Diamonitrion, gav oss fritt opphold over hele Athos.
Athos er en egen munke-republikk med særlig autonomi innen Hellas' grenser.
Staten Athos ble opprettet i 963, og har internasjonalt anerkjent selvstendighet.
Vi besøkte først Hl. Panteleimons kloster, som er befolket av omtrent 40 russiske
munker, og er bygningsmessig det største klosteret på Athos (for 70 år siden
bodde det 2000 munker her). Her hadde jeg vært før (18 år siden) og kunne glede
meg over store forbedringer siden den gang. Fra Hl. Panteleimons kloster begav
vi oss til Iviron-klosteret, hvor det i sin tid hadde bodd georgiske munker,
nå er det greske munker der. Den største skatten der er Guds Moders ikon "Portaitissa".
Etter Iviron besøkte vi Stavronikita. Det minste klosteret på Athos. Innviet
til hl. Nikolai. Et svært vakkert, lite bygningskompleks med nydelig beliggenhet.
Her fikk f. Serafim endelig lært seg å knytte bønnesnor. Dette var vårt beste
besøk på Athos. Herfra begav vi oss til Karies, hovedstaden, hvor regjeringen
holder til. Den består av representanter fra de 20 "regjerende" klostrene. Byen
består av "ambassader" for disse klostrene, postkontor, bank, et lite pensjonat,
et par spisesteder, noen butikker og "Protaton", hovedkirken. I denne kirken
finner vi "Axion estin" (Dostojno jest/Verdig og rett det er) ikonet som er
knyttet til denne kjente sang til Guds Mor. Her besøkte vi også den kjempestore
Apostelen Andreas' skita, som ble bygget på slutten av 1800-tallet og huset
over 700 russiske munker, senere ble det nedlagt og forfalt. Nå bor det 20 munker
der, for det meste grekere, men også en finne, som vi fikk stifte hyggelig bekjentskap
med. Her fikk vi ære relikviet etter hl. Andreas,(hans hode). Til slutt tok
vi inn i Koutlomousiou-klosteret. Alle steder startet dagen kl. 3 tidlig morgen
med gudstjenester og liturgi. Og hele tiden var det uutholdelig varmt over 35
grader i skyggen. For varmt for oss. (Det lærte oss at vi ikke skal reise til
Hellas i juli.)
For noen år siden var det noen som beskrev Athos som "en grandios ruin" på
grunn av det synkende antall munker og deres manglende mulighet til å holde
de mange og store og gamle bygningene ved like. Idag vil jeg heller karakterisere
Athos som "en grandios bygningsplass", for det foregår resturering og gjenoppbygging
alle steder. Stillaser, kraner, bulldosere, lastebiler og betong og forskalling
over alt! Vi får inntrykk av at Athos er fornyet, her er stort sett yngre munker
med pågangsmot og fremtidstro. Det er ca. 1.600 munker her, og de aller fleste
er under 45 år.
Etter Athos reiste vi med buss tilbake til Athen, hvor vi hadde fått byttet
hotell, slik at vi ikke trengte vende tilbake til Egina. Fra Athen reiste vi
med tog til Theben, hvor vi ville besøke klosteret til ære for "Det hellige
korsets opphøyelse". Mange husker sikkert fader Dionysios, søster Thavoria og
søster Dimitra som tidligere har besøkt oss i Oslo og på Skitaen. Nå gjorde
vi et gjenbesøk hos dem. Klosteret deres ligger på en høyde med fantastisk utsyn
over dalsenkninger og fjell omkring! Hvem trodde vel at det fantes slike fjellområder
i Hellas, det var jo omtrent som i den norske fjellheimen! Her bor det ca 30
nonner fra mange nasjoner. Igumenia (abbedissen) heter Diodora og er tysk. Og
for en mottakelse vi fikk - slik det bare er mulig i Hellas! Nå hadde vi dessuten
vendt oss til varmen, så når de stilte opp med et rom med air condition som
var stilt på 27 grader, følte vi at vi kom inn i et kjøleskap!
Sammen med dem fikk jeg forrette både vesper og liturgi. - Da de hørte at vi
også hadde tenkt å ta en tur til Hosios Lukas klosteret ved Levadia, ble vi
kjørt dit av søster Dimitra. Det er jo et av de mest kjente klosterkirker i
Hellas på grunn av deres arkitektur og mosaikk-utsmykning. En stor kunst opplevelse.
På kvelden reiste vi fra Korsopphøyelsesklosteret i Theben med stor takknemlighet
og følelsen av å ha vært kjære og aktede gjester.
Siste dagen tilbragte vi som turister i Athen, hvor vi gjorde en del innkjøp
av kirkelig utstyr til både hl. Nikolai kirke i Oslo og hl. Trifons kirke på
skitaen. Vi reiste tilbake til Norge med fornyet begeistring for Hellas. På
Gardermoen var det strålende solskinn og varmt, noe som i overført betydning
gav oss en myk landing i Norge.
F. Johannes