Det ble samlet inn en pengegave til meg til 20 årsdagen for min prestetjeneste i menigheten. Med gaven fulgte en oppfordring om å bruke den til en reise. Etter hvert ble oppfordringen mer og mer lik et krav! Først snakket vi om en reise til kjente klostre og hellige steder i Serbia, med hjelp av Zorica Ranisavjevic og Robby Milosevic. Ettersom hele saken ble bestemt både raskt og impulsivt i forbindelse med at vi skulle holde kirken stengt i to uker sist i juli, viste dette seg vanskelig å realisere ettersom de jugoslaviske myndighetene og ambassaden ikke var eneige med seg selv om visumplikt eller ikke. Så den planen ble forlatt denne gang (håper den lar seg realisere neste år). Så kom plutselig en invitasjon fra patriarken Bartolomeos til oss ( = f. Serafim og meg) om å besøke Det Hellige Fjell Athos. Dermed var reisen likevel reddet. Vi fant en rimelig tur til Athen, som viste seg å føre oss til Egina.
Der
var vi turister én dag, før vi besøkte den hl. Nektarios kirke og kloster og
æret hans hellige relikvier. Vi besøkte også en forhenværende fjell-landsby
som var brukt som tilfluktsted mot pirater og andre inntrengere. Det interessante
var imidlertid at når vi så denne landsbyen (Palaia hora) på avstand, så vi
en rekke kapeller oppetter fjellsiden, og trodde at dette kanskje kunne ha vært
et gammelt eremittkloster. Men nei, det var altså en forlatt by, hvor bare kapellene/kirkene
stod igjen, mellom 25 og 30 stykker. Vi gikk til dem alle, like opp på toppen
- i stekende solskinn!
Deretter reiste vi til Oropos, hvor vi var et par dager i Parakletens kloster, hvor vår danske venn, fader Fotios bor (han var i Danmark akkurat da). Dette klosteret følger Athos-regelen og for oss var det en god innledning til vårt besøk på Athos.
Fra Oropos reiste vi med nattbuss til Ouranoupolis, hvor båten (etter 5 timers forsinkelse) førte oss til Dafni, havnen på Athos. Vår patriarkale invitasjon og innreisetillatelsen, Diamonitrion, gav oss fritt opphold over hele Athos. Athos er en egen munke-republikk med særlig autonomi innen Hellas' grenser. Staten Athos ble opprettet i 963, og har internasjonalt anerkjent selvstendighet.
Vi besøkte først Hl. Panteleimons kloster, som er befolket av omtrent 40 russiske munker, og er bygningsmessig det største klosteret på Athos (for 70 år siden bodde det 2000 munker her). Her hadde jeg vært før (18 år siden) og kunne glede meg over store forbedringer siden den gang. Fra Hl. Panteleimons kloster begav vi oss til Iviron-klosteret, hvor det i sin tid hadde bodd georgiske munker, nå er det greske munker der. Den største skatten der er Guds Moders ikon "Portaitissa". Etter Iviron besøkte vi Stavronikita. Det minste klosteret på Athos. Innviet til hl. Nikolai. Et svært vakkert, lite bygningskompleks med nydelig beliggenhet. Her fikk f. Serafim endelig lært seg å knytte bønnesnor. Dette var vårt beste besøk på Athos. Herfra begav vi oss til Karies, hovedstaden, hvor regjeringen holder til. Den består av representanter fra de 20 "regjerende" klostrene. Byen består av "ambassader" for disse klostrene, postkontor, bank, et lite pensjonat, et par spisesteder, noen butikker og "Protaton", hovedkirken. I denne kirken finner vi "Axion estin" (Dostojno jest/Verdig og rett det er) ikonet som er knyttet til denne kjente sang til Guds Mor. Her besøkte vi også den kjempestore Apostelen Andreas' skita, som ble bygget på slutten av 1800-tallet og huset over 700 russiske munker, senere ble det nedlagt og forfalt. Nå bor det 20 munker der, for det meste grekere, men også en finne, som vi fikk stifte hyggelig bekjentskap med. Her fikk vi ære relikviet etter hl. Andreas,(hans hode). Til slutt tok vi inn i Koutlomousiou-klosteret. Alle steder startet dagen kl. 3 tidlig morgen med gudstjenester og liturgi. Og hele tiden var det uutholdelig varmt over 35 grader i skyggen. For varmt for oss. (Det lærte oss at vi ikke skal reise til Hellas i juli.)
For noen år siden var det noen som beskrev Athos som "en grandios ruin" på grunn av det synkende antall munker og deres manglende mulighet til å holde de mange og store og gamle bygningene ved like. Idag vil jeg heller karakterisere Athos som "en grandios bygningsplass", for det foregår resturering og gjenoppbygging alle steder. Stillaser, kraner, bulldosere, lastebiler og betong og forskalling over alt! Vi får inntrykk av at Athos er fornyet, her er stort sett yngre munker med pågangsmot og fremtidstro. Det er ca. 1.600 munker her, og de aller fleste er under 45 år.
Etter Athos reiste vi med buss tilbake til Athen, hvor vi hadde fått byttet hotell, slik at vi ikke trengte vende tilbake til Egina. Fra Athen reiste vi med tog til Theben, hvor vi ville besøke klosteret til ære for "Det hellige korsets opphøyelse". Mange husker sikkert fader Dionysios, søster Thavoria og søster Dimitra som tidligere har besøkt oss i Oslo og på Skitaen. Nå gjorde vi et gjenbesøk hos dem. Klosteret deres ligger på en høyde med fantastisk utsyn over dalsenkninger og fjell omkring! Hvem trodde vel at det fantes slike fjellområder i Hellas, det var jo omtrent som i den norske fjellheimen! Her bor det ca 30 nonner fra mange nasjoner. Igumenia (abbedissen) heter Diodora og er tysk. Og for en mottakelse vi fikk - slik det bare er mulig i Hellas! Nå hadde vi dessuten vendt oss til varmen, så når de stilte opp med et rom med air condition som var stilt på 27 grader, følte vi at vi kom inn i et kjøleskap!
Sammen med dem fikk jeg forrette både vesper og liturgi. - Da de hørte at vi også hadde tenkt å ta en tur til Hosios Lukas klosteret ved Levadia, ble vi kjørt dit av søster Dimitra. Det er jo et av de mest kjente klosterkirker i Hellas på grunn av deres arkitektur og mosaikk-utsmykning. En stor kunst opplevelse. På kvelden reiste vi fra Korsopphøyelsesklosteret i Theben med stor takknemlighet og følelsen av å ha vært kjære og aktede gjester.
Siste dagen tilbragte vi som turister i Athen, hvor vi gjorde en del innkjøp av kirkelig utstyr til både hl. Nikolai kirke i Oslo og hl. Trifons kirke på skitaen. Vi reiste tilbake til Norge med fornyet begeistring for Hellas. På Gardermoen var det strålende solskinn og varmt, noe som i overført betydning gav oss en myk landing i Norge.
F. Johannes