Den ortodokse Kirke i Norge arrangerte i slutten av april en pilgrimsreise til Serbias hellige steder i tiden 28. april til 9. mai. Reisefølge som dro fra Oslo talte 22 personer, og vel fremme i Beograd sluttet flere serbere seg til følge. Belka Korshavn fra hellige Nikolai menighet i Oslo hadde lagt opp reiseruten i samarbeid med f. Johannes som var reisens leder, og hun ordnet alt det praktiske som fulgte med.
Vi ankom nonneklosteret Rakovica i Beograd lørdag kveld og tok inn på klosterets gjestehus. Serbias høyt respekterte patriark Pavle, som hadde den vanskelige oppgaven å lede den serbiske kirken gjennom krigen med Nato, ligger begravet her. Han døde 95 år gammel i 2009. Søndag morgen var vi tidlig oppe for å ta del i liturgien. Kirken var full, og feiringen flott.
Vi fikk opplyst at hl. Nektarios av Aeginas relikvier besøkte klosteret denne dagen, og vi gledet oss over å få være blant dem som fikk ære dem. Klosteret hadde et gjestehus hvor vi bodde og spiste alle måltider. Kvinnene som jobbet der viste stor gjestfrihet og bød på god serbisk mat av alle slag.
Noen av deltakerne foran inngangen til Rakovicaklosteret i Beograd
Søndag ettermiddag besøkte vi St. Stefans kloster Slanci. Klosteret ble bygget på slutten av 14. århundre tallet av en av serbias mange konger som ble munk og senere helgenkåret. Som mange andre klostre og kirker i Serbia ble hl. Stefans kloster ødelagt av tyrkerne, men bygget opp igjen. Igumen Andrej tok vel imot gjestene fra Norge. - Vi reiste videre med buss til ikonmaler Blagoje og konen Valentina Ninkovic som bor i Beograd. Blagoje har malt freskene i den vakre klosterkirken i Hurdal viet til Den Hellige Treenighet og hl. Trifon. Det ble gjensynsglede og bevertning på serbisk vis i parets flotte have. - Før kvelden var omme besøkte vi hl. Sava kirken i sentrum av Beograd. Denne enorme minnekirken ble påbegynt i 1935. Den er bygget på stedet hvor relikviene av hl. Sava ble brent av tyrkerne 1552. Hl. Sava er regnet som Serbias viktigste helgen og grunnlegger av den ortodokse kirke i Serbia. Han var landets første erkebiskop. Han var født prins Rastko Nemnja, sønn av Stefan Nemanja som grunnla den serbiske stat. Prins Rastko dro hjemmefra som ung for å bli munk på fjellet Athos i Hellas. Der fikk han navnet Sava etter den hellige Sabbas. I 1197 kom faren til Athos for å hente sønnen tilbake til Serbia. Turen endte med at også faren ble munk der. Far og sønn flyttet så til det forlatte Hilander klosteret som de restaurerte og som ble et sentrum for monastisk liv i Serbia på den tiden. Faren, hl. Simeon, døde i Hilander klosteret. Sava returnerte til Serbia i 1207, og bragte med seg farens hellige relikvier til Studenitsa klosteret som faren hadde bygget, og som Sava ble åndelig leder for. Hl. Sava døde i 1235. Hans relikvier ble flyttet til Milesevo klosteret. Mange mirakler skjedde i dette klosteret som en følge av det, noe som var viden kjent. Historien forteller at både jøder og tyrkere oppsøkte klosteret for å be til hellige Sava om hjelp. Sava ble av den grunn røvet fra Mileseva klosteret 360 år senere av tyrkere, og bragt til Beograd for å brennes. - Det serbiske folk donerte store summer for å bygge minnekirken. I følge guiden vår ble pengene stjålet av nazistene under 2. verdenskrig. Deretter sørget kommunistene for at byggingen ble stoppet. Kirken ble omgjort til garasje under kommunistene. I 1986, 6 år etter Titos død, fikk kirken tillatelse til å restarte å byggingen. Etter gjentatte appeller fra patriarken. Fremdeles gjenstår mye arbeid og etter hva vi fikk opplyst har russerne nylig donert store summer for å fullføre kirken.
Hl. Savas izpostnica (eneboercelle)
F. Johannes og deltakere i gruppen under besøk i Hl. Savas izpostnica (eneboercelle)
Forfatteren, Ingunn Knutsen ved inngangen
Mandag 30. april vi besøkte vi klosteret Lelic hvor relikviene til en annen høyt æret helgen i Serbia, Nikolai Velemirovic. Han døde i Amerika i 1956. Han er blant annet forfatter av verket ”Prologen fra Ochrid”. Hans ufordervede legeme ble bragt fra USA til kirken han selv bygget på farens tomt. For ca 20 år siden ble det grunnlagt et kloster der. Også her tok en vennlig igumen mot oss. Vi besøkte et lite museum med interessante dokumenter, bilder og eiendeler fra hl. Nikolais liv.
Celje er et nonnekloster som ligger i nærheten av Lelic. Der var Justin Popvic internert/fengslet av det kommunistiske regimet til han døde 1979. Han er helgenkåret og regnes for å være blant nåtidens største dogmatikere i den ortodokse kirken i Serbia. Han var antikommunist og måtte forlate jobben som professor på universitet. Han skrev til gjengjeld mange viktige teologiske bøker i klosteret. Noen av hans taler er også tilgjengelige på Youtube.
1 mai reiste vi til fjellkjeden Ovcar Kablar. Vi tok inn på et koselig pensjonat og brukte det som base for å besøk i flere av klostrene i området. Guiden fortalte oss om 9 klostre, og at Ovcar Kablar i sin tid ble kalt det hellige fjell i Serbia. Det første vi besøkte var viet til Guds Mors innføring i Tempelet, og her bodde det 16 nonner. Hl. Nikolai Velimirovic hadde hjulpet til med å gjenoppbygge klosteret. Vi fortsatte oppover langs en vakker elv til hl. Nikolais kloster med kirke fra 1400 tallet. Etter å ha passert en bekmørk tunnel til fots, fant vi hl. Johannes Døperens kloster. Den unge presten Makarie var klosterets igumen. En eldre munk Simon, kom ut for å hilse på oss med overstrømmende hjertelighet og glede.
Møte i Johannes døperenskloster i Ovcar Kablar
Igumenia Naoma i Guds Moders Hensovnelses kloster like ved, gjorde også stort inntrykk på oss. Hun hadde vært eneste nonne på denne fjelltoppen i 3 år for å gjennoppbygget det forlatte og ødelagte klosteret. Hun bodde i en liten hytte, mens hun satte i gang arbeidet med å bore etter vann, lage vei, og bygget kirke og andre nødvendige byggninger. To andre nonner var kommet til og to påfugler hadde også fått sitt hjem der. Senere fikk vi vite at denne modige nonnen var viden kjent i Serbia for sitt arbeid for Gud. Etter matutin ble vi traktert med frokost, og en av pilgrimene med arabisk som morsmål sang "Kristus er oppstanden" på arabisk til igumenias store begeistring.
Turen gikk videre til klosteret hvor patriark Pavle ble tonsuret til monk. Klosterkirken der ble bygget i 1601. Onsdag ettermiddag kom vi til Mileseva klosteret hvor hl. Savas relikvier ble bevart i over 300 år før de ble røvet og tatt til Beograd. Klosteret skulle snart feire 800 års jubileum. Klosteret har en nydelig kirke med svært gamle fresker. Den hvite engelen på Kristi grav som møter myrrabærerskene med nyheten om at Kristus er oppstanden, er regnet for å være Serbias mest kjente freske (malt i 1228). Vi gledet oss over å få delta på akakist til hl Sava sammen med de 10 nonnene som bodde der. Klosteret ble ødelagt av tyrkerne som okkuperte Serbia i ca 500 år, til år 1912, og restaureringsarbeid pågikk fortsatt.
Djurdevi Stupovis kloster i nærheten av byen Novi Pazar er fra 1200 tallet. Det har vært på Unescos Verdensarvliste siden 1979. Vi fikk ved Guds nåde ære de myrraduftende relikviene av kong Stefan Dragutin der, kongen som senere ble munken Theoktist. Mange av de serbiske kongene var sterkt troende kristne som i stedet for å bygge seg palasser grunnla klostre.
Torsdag ettermiddag på vei til Studenitsa klosteret, stoppet vi ved den vakre klosterkirken i klosteret Nova Pavlica. Klosterets eneste nonne, Katarina, hilste oss velkommen og gav oss innføring i kirkens og klosterets historie. Moder Katarina malte ikoner og fresker som kan ses på web siden: www.manastirnovapavlica.blogspot.com
Vi dro videre til det vakre Studenitsa klosteret. Fredag morgen deltok vi i liturgien og fikk også gleden av å ære hl. Savas far Simeon, bror Stefan den førstekronede av Serbia og mor Anastasia relikvier i kirken der. Igumen Tikon inviterte oss på kaffe etter liturgien .
Så bar det til fots, opp i fjellet til hl. Savas eremitthule (izpostnica). Hl. Sava var igumen i Studenitsa i 8 år fra 1208. Hulecellen ble bygd for at han skulle kunne trekke seg tilbake, og for å skrive klosterets typikon. Stedet bestod av huler høyt oppe i en bratt fjellside hvor det var bygget en liten kirke. I nyere tid var det murt opp et "hus" i 4 etasjer på en liten fjellhylle over et stup. Stedet var spektakulært, utilgjengelig og farlig. Ikke noe å anbefale for dem med skrekk for høyder.
Trygt tilbake på gjestehuset samme kveld, spilte musiker Stanisja Bogojevitj på strengeinstrument ”gosle” for oss. Sangene hadde tekster skrevet av hl. Nikolai Velemirovic som sangeren kjente da han var ung.
Faren til Sava bygde Studenitsa, Sava bygget Zica klosteret som ble sentrum for det nyopprettede erkestiftet. Klosteret var ferdig i 1230. Nonnene mottok oss med stor gjestfrihet, og vi ble traktert på beste vis i klosterets vakre trapeza. I nærheten av Zica klosteret lå også verkstedet til treskjærerene som laget ikonostasen i Hurdal klosteret. Det ble et gledelig gjensyn mellom gode venner av f. Johannes, fader Serafim, og ekteparet Svein og Kirsten Sandvold som har utført utsmykningsarbeid i klosteret.
Neste stopp denne dagen var Kamenac klosteret viet til Guds Moder. Inne på klosterets kirkegård ligger Militsa Terzic begravet. Hun var medlem i hl. Nikolai menighet i Oslo i mange år. F. Johannes forettet parostos på graven hennes. Militsa hadde hjulpet klosteret med store donasjoner, og hun ønsket å bli gravlagt der.
Hl. Georgs kirke i byen Oplenac ble bygget av kong Petar før 1. verdenskrig. Her deltok vi på slava for hellige Georg på hans festdag 6 mai. Kirken er berømte for sine vakre mosaikker. Biskop Jovan av Shumadia forettet gudstjenesten denne søndagen og han ble begeistret da han hørte at han hadde besøk av arkimandritt Johannes fra Norge, og han inviterte straks fader Johannes og f. Serafim til lunsj.
Mandag besøkte vi Kristi Himmelfarts kirke i Beograd. Også her ble nyheten om ortodokse pilegrimer fra Norge møtt med glede. F. Johannes ble invitert til å feire liturgi neste dag sammen med prestene f. Arsenie og f. Mikael. Tirsdag morgen var kirken full av folk selv om det var hverdag og grytidlig. Fader Serafim sang sine ektenier med vakker stemme på norsk, og fikk gjensvar fra to serbiske sangere på slavisk (en av de mest kjente serbiske kirkesangerne, Aksentievic, holder til der) . Etter liturgien spiste vi frokost i menighetens hus, og så ble fader Johannes intervjuet på serbisk radio.
Liturgi i Kr. Himmlfartskirke i Beograd
Vi fortsatte til hl. Markuskirken som feiret slava for hl. Markus. Patriark Irineus feiret liturgi der. Hele reisefølge ble velsignet av patriarken.
Patriark Irenej og f. Johannes i Markus-kirken i Beograd
Før vi forlot Beograd besøkte vi domkirken og patriarkatet (hvor vi også handlet kirkeutstyr). Vi vandret i Kalemegdan borgen, og om kvelden spiste vi middag på elvebredden der elvene Sava og Donau møtes. Etter alle disse gledelige opplevelsene drog vi tilbake til Rakovica klosteret for å pakke sakene, og for å ta farvel med folkene på gjestehuset, og vår kunnskapsrike guide Vladimir Markovic.
Vi følte oss alle beriket av denne turen. Vi opplevde å bli tatt imot med åpne armer, vennlighet og kjærlighet. Og vi hadde hele tiden fokus på det nådefulle nærvær på de hellige stedene, selv om programme til tider kunne være vel fullpakket og strabasiøst.
Flere fra gruppen ved Stara Pavlina kirken
En stor takk til Belka Korshavn som gjorde denne viktige turen mulig.
Ingunn Irene Knutsen
Kristi Forklarelses menighet
Stavanger