Fra erkestiftets kontor kom det melding 11. juli om at Christoforos Schuff var blitt avsatt som prest og tilbakeført til lek-manns status. Dette i samsvar med hans eget ønske.
Chr. Schuff konverterte i hl. Nikolai menighet hos f. Johannes, likeså hans kone, og de ble også viet samme sted. Senere ble han etter anbefaling av f. Johannes ordinert til diakon og i 2008 til prest. Etter kort tid oppstod det sterke komplikasjoner og konflikter, noe som resulterte i at han gikk ut av Hl. Nikolai menighet og dannet en egen kirkeforening (som han kalte ”Hl. Herman av Alaska menighet”) og drev denne deretter med mange avbrekk. Den hadde inntil nylig 30 medlemmer (derav 13 barn). Den skal nå oppløses/er oppløst.
Allerede før beslutningen om Chr. Schuffs avsettelse ble publisert i Paris, kunne vi lese om det i norske medier og på FB. Der publiserte han også sin egen nykomponerte heretiske trosbekjennelse (”Credo”) som er bygget på New Age populistiske ideer som ikke har noe med ortodoks kristen tro å gjøre, men er nærmest en hedensk trosbekjennelse. Dette presenterte han for erkebiskop Johannes, som derpå avsatte ham som prest. Etter sin avsettelse, proklamerte han sin ”Credo” fra trappen til St. Alexander Nevskij-katedralen i Paris (rue Daru 12) og sendte det utpå Facebook!
Avisen VG sendte en e-post med spørsmål til erkebiskop Johannes, dette ble videresendt til fader Johannes med anmodning om å svare på hans vegne, om det syntes nødvendig.
F. Johannes svarte på spørsmålene slik (oversatt fra engelsk):
Jeg er journalist i en av Norges største aviser, VG. Jeg har snakket med den norske presten Christoforos Schuff, som har fortalt oss at han var i møte med biskopen i Paris på mandag denne uke.
Kan du bekrefte at biskopen ba Schuff om å frasi seg sin prestestilling?
Ja, det er riktig. Erkebiskopen har – etter lang tids undersøkelse av de mange rapporter om Christoforos Schuffs virksomhet og forkynnelse – å løse ham fra prestedømmet (og redusere ham til lek-mann).
Hva er årsaken til dette?
Chr. Schuff har i lengre tid forkynt og handlet på en måte som er i uoverensstemmelse med det som er forventet av ham som ortodoks prest. Og en ortodoks prest kan ikke handle bare som privatperson, men er representant for sin biskop og bare med biskopens velsignelse og tillit, så han er helt og holdent avhengig av biskopen, og når biskopen ikke lenger har tillit til ham, har han både rett og plikt til å avsette ham. Dette er også av hensyn til menighetens beste.
Betyr det at en prest i Den ortodokse kirke ikke kan tale offentlig om sine personlige meninger?
Å joda, en ortodoks prest har samme demokratiske rettigheter som andre til å bekjentgjøre sine personlige meninger og tro, men om hans individuelle tro ikke er i overensstemmelse med kirkens dogmer og teologi – noe han har gitt sitt ord på å forkynne og som er fundamentet for den presteordinasjonen han har fått, da er han ikke lenger kompetent eller kvalifisert til å utøve sin gjerning som prest, og han må avgå eller avsettes.
Hva er deres syn på samkjønnet ekteskap og kvinneprest i Den ortodokse kirke, foregår det noen diskusjon om dette?
Vi, som ortodokse troende, holder oss til den lære og tro som kirken har hatt fra begynnelsen, og slike moderne temaer som ”samkjønnet ekteskap” og ”kvinnelig presteskap” er noe som har oppstått innen en protestantisk sammenheng, og for oss er det helt fremmed.
Om prester trues med å måtte forlate kirken fordi de tar del i offentlig debatt, vil ikke det være skadelig for den teologiske meningsutvekslingen innen kirken?
Ingen trues med å forlate kirken på grunn av hans/hennes individuelle meninger, og alle medlemmer av kirken har rett til å ta del i hvilken som helst diskusjon, også teologiske diskusjoner. Men når et medlem av kirken innser at hans/hennes meninger er helt på tvers av det som kirken alltid og over alt har holdt som fundamentalt og viktig, dogmer, da må enhver spørre seg selv om han/hun virkelig tror det som kirken lærer, og heller gjøre den nødvendige konklusjon for seg selv. Bare på det viset kan man opptre ærlig. Om en person opplever at avstanden mellom den individuelle oppfatningen og kirkens lære blir for stor, da må man ta den nødvendige konsekvensen.
I kirken foregår det stadig teologiske diskusjoner, men de må alltid være innen rammen av de fundamentale dogmene.
En prest har større ansvar enn en lek-person, og han må alltid forkynne i overensstemmelse med kirkens dogmer og teologi, for han representerer ikke seg selv, men kirken som sådan.
Og, det er ingen menneskerettighet å være ortodoks prest. Dette er noe som helt og holdent er avhengig av biskopen.
Fr. Johannes
13.07 2017