Wayne Brasel har gitt en rekke konserter over hele verden. Både alene og sammen med Wayne Brasels trio og bandet Ravenswood. Han har gitt ut en rekke cd-er. Hans tre siste: The beatnik Walk, The Note You Left og Guitars er å få i handelen. Brasel  underviste på uniersiteter i Wien og  Gratz i Østerrike før han kom til Sandnes og begynte jazzundervisning i Bjergsted.  

Wayne Brasel er starosta for Kristi Forklarings Kirkeforening i Stavanger.

En flik av himmelen

Av Tone R. Skartveit

Mennesket trenger musikk. Uten den store musikalske opplevelsen, får du et magert liv

Wayne Brasel bøyer seg framover. Han er betenkt. Bakom suser ventilasjonsanlegget i vestibylen. En dør går opp i Bjergsted konservatorium.

Grunt og dødt

Dersom du ikke har opplevd musikk som har fanget deg, da vil det prege livet ditt. Populærkulturen gir ikke dybde, den gir ikke noe å leve av. Ethvert menneske trenger dypere musikalsk , litterær og kunstnerisk kulturopplevelse, sier han, på stotrende norsk. Gitaristen, komponisten, jazzlektoren og faren Wayne Brasel. Sandnesmann fra California, 43 år. Fullstendig fordypet i jazzens improviserte verden.
Det krever litt mer energi og disiplin å få tak i den dype, kulturelle opplevelsen, fortsetter Wayne . Foreldre har et ansvar for barnas kulturelle oppdragelse. En normal oppvekst krever Bach, Beethoven, Shakespeare, Louis Armstrong, Miles Davis. Barn må få et innblikk i den klassiske kultur. Ensidig populærkultur gir et grunt, kjedelig og dødt sjeleliv, fastslår han. En hverdag med TV-pop-propaganda og hit-liste-lyd fra radioen og cd-spilleren er simpelthen en sikker, sjelelig død. Brasel spiller sine egne barn i søvn. Han har tre. Agete, Amelia og Thomas. Sammen med Mette fra Hommersåk. De to møttes en gang i Kongeparken for 12-13 år siden, Han var på turné.
Jeg synger for barna mine og spiller gitar. Når de begynner å sovne, da fortsetter jeg å spille. Dersom det siste de hører er musikk, fra en far som elsker dem, da vil de alltid huske sangene, få et godt, grunnleggende forhold til musikken, forteller han.

Tomhet

Basel driver av gårde når tema er populærkultur. Meningene hans tar kvelertak på menigmann; det lettvinte liv løper lettsindig av gårde. Og etterlater mye tomhet.
I Amerika har de sluttet å undervise i den klassiske kultur. Før var det vanlig å lære om de store figurene i kunst og kultur. Men da jeg begynte på skolen, handlet alt om det moderne, forteller han.
En hel generasjon vokste opp i kulturell fattigdom. Techno, pop, rap, rave, den unge musikk, er tom. Bare lytt. Hør alt raseriet. Vokalistene synger ikke, de skriker Hva betyr det for vår kultur? Jeg synes det er et interessant spørsmål. Jeg har vokst opp med denne fattige kulturen, med mye skrik. Du trenger en veiviser ut av det og inn i vår rike kulturarv.

Frihet

Brasel vil gi mer til folk. Han vil vise dem en vei ut av fattigdommen, inn i de store følelsene, bak musikken, bak improvisasjonen

Musikeren har et stort ansvar. Det er som med maleren. Han ser en del som andre ikke ser. En musiker hører ting andre ikke hører, han må derfor vise de andre inn, forklarer han.
Når jeg improviserer, vil jeg ta publikum med til et nytt sted. Jeg pleier å begynne enkelt. Med noe alle kan forstå. Så bygger jeg det opp, gjør musikken mer komplisert etter hvert.
I dag underviser Brasel i jazzfag på musikkskolen og ved konservatoriet i Bjergsted. Undervisningen tar mye tid. Han trives. Men ønsker mer tid til å spille. På akustisk gitar, rolige ting, jazz inspirert av kammermusikk, egne verk. Før dreide det seg om souled out jazz. Nå går han i en litt annen retning.
Jeg har lyst til å stå alene på scenen. Det kan høres ensomt ut, men friheten er større. Jeg har meg selv å ta hensyn til, jeg kan gå hvor jeg vil. Det er fristende, røper han.

Gud

Brasel er ortodoks. Forteller om den gang hans første prest viste ham ikonet. Et vindu mot himmelen. Brasel tenkte på sin egen musikk. Ikonet inspirerte, komponisten vil avbilde ikonets struktur i egne verk. Han nevner Treenigheten. Tallet tre. Musikken som har tre hovedelementer: rytme, melodi, harmoni. Han drømmer også om et samarbeid med ikonmaleren Ove Grant Svele. Ti forskjellige låter som avspeiler ti ikoner. Ha konsert  og utstilling sammen.
Men hvor står Gud i Brasels musikk og spill?
Gud er den eneste, sanne Skaper. Vi som lager musikk, låner litt av det Gud allerede har skapt. Jeg tror at musikk er en måte å se inn i himmelen på, nesten som ikonet. Den beste kunst kan forklare litt av Guds storhet. Musikk kan bringe et søkende menneske nærmere Gud, sier Brasel.
Men musikk er bare en av de gaver Gud har gitt menneskene, understreker han. Selv liker Brasel å lytte til verk av komponistene Arvo Pärt og John Tavener. Begge er de ortodokse. Begge bringer klosterlivet nært inn på lytteren. Den store, religiøse opplevelsen Jesu død og oppstandelse, mysteriet og sannheten.
Pärts og Taveners musikk tar meg med til et veldig spesielt sted som ikke er mulig å ha med seg overalt. Et sted jeg har lyst til å være, sier Brasel. Og lener seg bakover. Overbevisende. Og bakom suser ventilasjonsanlegget i vestibylen. En dør lukkes. I Bjergsted konservatorium.