Ortodoks liv i Irland

Et reisebrev av Alexandra N. Leontieva

Når man tenker på Irland, er det sjeldent at ortodoksien kommer inn i bildet, da landet fremstår mest som katolisismens høyborg, og Nord-Irland er best kjent for sine konflikter mellom den katolske og den protestantiske delen. En ny påminnelse om Irlands ortodokse arv fikk vi i fjor høst, da St.Herman-kalenderen for året 2003 presenterte "irske helgener," med en kort historie av den ortodokse kirken i Irland. Likevel inneholder kalenderen ingen opplysninger om det ortodokse liv i landet i våre dager.

Derfor var det med en god del undring og usikkerhet at undertegnede tok imot tilbudet om postdoc-stipend ved Universitetet i Limerick. Finnes det ortodokse kirker i det hele tatt? Går det an å gå til gudstjeneste uten å reise helt til England? Et raskt Internett-søk resulterte i en meget informativ hjemmeside, www.orthodoxireland.com. I skrivende stund har den blitt oppdatert med masse nyttig informasjon, men høsten 2002 var det stort sett bare adresser til to ortodokse kirker å finne: Bebudelsens kirke (Greek Orthodox Church of the Annunciation) og den russiske Peter- og Paul kirke (Russian Orthodox Church of the Holy Apostles Peter and Paul), begge i Dublin, ca. 2,5 timer med tog fra Limerick. Det var ikke mye, men det gav håp, og jeg takket ja til stillingen i januar 2003, for så å lande på Shannon-flyplassen den 17. mars - på selveste irske nasjonaldagen, St. Patrick's Day. Og St. Patrick, sammen med andre irske helgener - St. Brendan, St. Brigid - æres av både katolikker og ortodokse.

Senere fikk vi høre, både av grekere og irske konvertitter, at det er generelt sett er lite kunnskap om ortodoksien blant folk flest, og til og med blant det katolske presteskapet. Det nytter f. eks. ikke å si at man er ortodoks, for da tenker folk bare på ortodokse jøder. Ironisk nok, er det oftest protestanter fra diverse kirkesamfunn som skal ha lest mer om den ortodokse kirken. Samtidig nyter alle former for religiøs liv stor respekt. Mange kirker holder åpent om dagen, og midt i sentrum av Limerick kan man se travle folk med handleposer (ikke bare eldre damer, men faktisk en god del unge menn!) komme innom kirken for å tenne lys og si en kort bønn foran alteret eller en helgenfigur. Etter hvert blir også man vant til at folk korser seg når de passerer en kirke, til og med når de kjører med buss - ikke så stor forskjell fra hva som var vanlig i Russland i gamle dager.

De første månedene, fra mars til mai, var jeg alene i Limerick, og derfor var det spesielt viktig å kunne feire ortodoks påske. Bebudelsens kirke ligger strategisk plassert - rett over broen fra Heuston Station i Dublin, der toget fra Limerick kommer inn. Det er ca. 10 minutter med buss til sentrum. Selv om nabolaget er ikke Dublins fineste, er det ikke langt fra noen av byens severdigheter, bl.a. Phoenix-parken med presidentens residens og dyrehage, samt en filial av Nasjonalmuseet og det velkjente Guinness-bryggeriet.

Fra oppslagstavlen ved inngangen finner man snart ut at menigheten, grunnlagt 24. mai 1981, er omtrent halv gresk og halv rumensk, med et lite innslag av engelsktalende og med engelsk i bruk som fellesspråk på tvers av etniske grenser. Blant andre nasjonaliteter representert i menighetsrådet er også palestinere: Dr. Maher Shuhaibar er pensjonert jurist og kommer fra Gaza. Menigheten er underordnet Det Økumeniske Patriarkatet og er en del av erkebispedømme Thyateira, Storbritannia og Irland. Fader Irineu-Ioan Craciun er rumensk og har vært i Irland siden 1981. Han kom først for å ta doktorgrad i teologi ved St.Patrick's College i Maynooth utenfor Dublin. Fader Irineu er gift med Maria Niamh og har to skjønne barn, Ioan og Emma. Diakon Christian Gheorghiu er selv halv gresk og halv rumensk og har derfor unike kvalifikasjoner for å arbeide ved kirken.

Man føler seg velkommen med en gang man kommer inn. Innen en time etter at jeg hadde trådt inn i kirken på langfredag, ble jeg spurt om jeg ville lese noen engelske tekster, vekselvis med greske, sunget av Toulla Efthimion Conran, fra Kypros og irsk gift. Toulla passer også på at nye folk får en kopp kaffe og noe å bite i etter gudstjenesten, selv om hun ofte står nesten helt alene for all synging i kirken. Irske Tom Carroll, tidligere flyger i luftforsvaret, nå teologistudent og aktiv medlem i menighetsrådet, viste meg rundt. Eileen Byrnes, opprinnelig fra USA og ortodoks, har bodd i Irland i 7 år og underviser på søndagsskolen. Familien til Drostan John Grant kom til Irland fra Skottland, men det er lett å tro at han er gresk, så flink han har blitt til å synge på dette vakre språket! Hans kone Celia er begeistret å hilse på gjester fra Norge, da hennes mor vokste opp i Moss, og Celia selv har vært i Norge flere ganger. Hun er blant annet en stor beundrer av Sigrid Undsets forfatterskap, og har lest Kristin Lavransdatter på engelsk flere ganger.

Da vi noen måneder senere spiser lunsj hos John og Celia i Morehampton Street i Dublin, viser de stolt brukskunst fra både Norge or Russland - så underlig å se en ortodoks familie bosatt i Irland som er så opptatt av begge våre landene. Neste gang de reiser til Norge, kommer de kanskje til Hl. Nikolai - vi passer på at de får linken til hjemmesiden. Alle er imponert over informasjonen som er tilgjengelig på www.ortodoks.com, og vi er stolte av å kunne formidle det.

Men tilbake til kirken. Den er liten, kanskje på størrelse av krypten i Majorstua-kirke, med en beskjeden gårdsplass og forsamlingslokale bak. Den ligger ved siden av en gammel britisk militærbase, og bygningen huset en skole før. Etter at Irland ble uavhengig stat ble skolebygningen omjort til fabrikk. Kirken ble innviet 6. november 1994 av erkebiskopen Grigorios av Thyateira. I sommeren 2003 begynte menigheten med et omfattende reparasjonsprosjekt. Den største oppgave er å skifte det 100 år gamle taket. Bygningen er fredet, og derfor må takplatene bestilles fra samme stedet som de opprinnelige - i dette tilfelle er det Wales, og billig er det ikke. Samtidig skal det legges nytt gulv i kirken, og et lite tilbygg skal til for å oppfylle brannforskriftene. Siden menigheten ikke får statsstøtte, måtte alle midler sikres gjennom donasjoner fra menigheten, og en god del dugnadsarbeid må også regnes med.

Påskefeiringen følger gresk skikk, med kortere midnattsgudstjeneste, men med stor fest søndagsmorgen, der alle er velkommen å delta i et felles måltid. Da det ikke var gudstjeneste i Bebudelsens Kirken lørdag morgen, fikk jeg anledning å besøke den nye russiske kirken, i selskap med Eileen Byrnes og John Johansson, en ortodoks amerikaner bosatt i Cork, i sør-Irland. Senere kom de to russiske prestene, Fader Mikhail Gogoleff og Fader Georgy Zavershinsky fra Peter- og Paul kirken, for å feire liturgien sammen med den gresk-rumenske menigheten på påskesøndagen. De to menighetene har et meget godt forhold, og Bebudelsens menighet omtales ofte som "mor til alle de ortodokse menigheter i dagens Irland." I tillegg til disse to største menighetene, finnes det også en rumensk kirke i Dublin og en koptisk menighet med ca. 150 medlemmer, i Bray, en forstad av Dublin.

Den russiske Peter- og Paul menigheten er forholdsvis ny og er underlagt Moskva-patriarkatet. I vår ble den nye kirken innviet i et tidligere protestantisk kirkebygg ved Harold's Cross, et litt finere strøk i Dublin. I de siste tiåret har antall innvandrere fra Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen eksplodert kraftig. I dag anslås det at det kan være ca. 18 - 20 000 russisktalende i Irland, og ca. 10 000 av dem er ortodokse. Mesteparten kom til Irland på arbeidsvisum (bl.a. som IT-spesialister), enkelte jobber også illegalt. Bare en brøkdel er flyktninger og asylsøkere. Selv om det er en mindre andel som har formelt tilsluttet menigheten, forteller Fader Michael at den nye, store kirken ble stappfull påskenatten. Under midnattgudstjenesten brukte de to russiske prestene 45 minutter på å gi nattverd til alle!

Mens den russiske kirken holder seg stort sett til kirkeslavisk, men noen innslag på engelsk, er språk et litt større problem i den gresk-rumenske menigheten. Mange var faktisk lettet å få høre at vi i Norden sliter med liknende problemer! Delvis også på grunn av kirkens størrelse feirer Fader Irineu liturgi to ganger om søndagene - kl. 8:30 på rumensk og kl. 10:45 på gresk og litt engelsk. Det er utgaver av bl.a. Hl. Johannes Chrysostomos liturgi med parallelle tekster på gresk og på engelsk, noe som gjør det lettere å følge. Med velsignelse av erkebiskopen sies også trosbekjennelsen og Fader Vår på alle de språk som er representert i kirken den dagen. Dette tar ikke spesielt lang tid, men gjør et meget sterkt inntrykk. De gangene vi har vært til gudstjeneste, har vi hørt disse tekstene på gresk, rumensk, engelsk, irsk (gælisk), kirkeslavisk (i russisk, serbisk, og ukrainsk versjon), arabisk, estisk, georgisk - og, ikke minst, norsk.

Et visst søreuropeisk preg føles også i skikkene som gjelder nattverd. Vi fikk inntrykk av at man skrifter og får nattverd litt skjeldnere enn vi er vant til. Samtidig er Fader Irineu nesten alltid tilgjengelig lørdag kveld etter vesper, og man er velkommen til å ta nattverd, om man har fastet før dette.

Da en god del av folk i menigheten bor utenfor Dublin, er det populært med huskapell. I Cork får den russiske presten låne huskapellet til John Johansson, når liturgien blir forrettet der. Tom og Kathleen Carroll holder årlig fest hjemme hos seg (i Portarlington, ca. 1 times kjøretur fra Dublin) i mai hvert år. Fader Irineu feirer liturgi, og det er hyggelig samvær etterpå. I år var det en del katolske prester og teologistudenter til stede. Anledningen ble feiret med mye hjemmelaget mat fra alle verdens hjørner der det finnes ortodokse.

Einar Herman ankom Irland 1. juli, og i slutten av august besøkte vi kirken sammen. Uten å ha planlagt noe spesielt (jeg skulle på konferanse ved Trinity College den lørdagen), fikk vi med en meget stor begivenhet i Irlands ortodokse miljø. Denne helgen var det hellige underverkende Ikon av Theotokos (av Kursk) (Kurskaja-Korennaja ikona Znamenija Bozh'iej Materi) æret i Bebudelsens kirke. Ikonet er fra 13. århundre, og ble ført ut av Russland i 1919. I flere år har det blitt æret som beskyttende ikon av den russiske emigrasjonen, oppbevart i München i flere år, før det ble flyttet til New York.Fader Vadim Zakrevsky av Den russisk-ortodokse kirken utenfor Russland brakte ikonet til Storbritannia og Irland.

Ikonet har spilt en stor rolle i de irske menighetenes liv. Forrige gang det var i Dublin i 1993, var Bebudelsens menighet husløs, etter å ha blitt kastet ut av sitt daværende lokalet. Å kunne be foran dette ikonet var en velkommen trøst til menigheten, og bare en kort tid etter ble en passende bygning funnet. Men denne gangen var dette besøket enda mer historisk, da det skapte en anledning for flere ortodokse menigheter for å komme og be sammen. Moleben og akatistos ble forrettet også i Peter- og Paul Kirken, med Fader Georgy Zavershinsky (Moskva-patriarkatet) og erkebiskop Anatoly av Kerch (Sourozh-bispedømme) til stede. Fader Geoffrey Ready fra den Hellige Treenighets Kirke (ROCOR: Russisk Ortodoks kirke utenfor Russland) i Belfast feiret liturgien både i sin egen menighet og, sammen med Fader Vadim og Fader Irineu, i Dublin. Det er en sjelden gang at prester og troende fra de tre ortodokse kirker møter opp for en slik sammenkomst. Selve tidspunktet var også symbolsk, da 24. august i år falt mellom festdagen av hensovnelse av Hellige Theotokos, ifølge "ny" og "gammel" kalender. På denne måten markerte begivenheten stor håp for en voksende ortodoks enhet på de Britiske øyer.

Generelt sett, er de ortodokse miljøene i Irland ikke så ulike menighetene vi har i Norden. Bebudelsens kirke har ca. 400 registerte medlemmer, den rumenske menigheten har ca. 200 som er aktive deltakere og ca. 1000 som holder kontakten med kirken, og Moskva-patriarkatet har ca. 900 medlemmer bare i Dublin. I nyere tid ble den ortodokse kirken etablert av russiske emigranter. Den russiske Fader Nicholas Couris (som døde i 1977) var den første ortodokse presten i Irland siden 12. århundre (les mer om Fader Couris og Fader Michael Beaumont på www.orthodoxireland.com). På den tiden var det ca. 40 gamle russere i Den Hellige Beskyttelsens Kirke i Dublin. Men så døde de "gamle" menighetene nesten helt ut, slik at det skulle nye krefter til for at kirkene kunne gjenoppbygges. Vi kunne likevel legge merke til at antall irske konvertitter var kanskje litt lavere enn det som vi kan se i Norge og Sverige i dag. Språkspørsmålet forblir aktuell. I oktober i år begynner Bebudelsens Kirken med en prøveordning, der liturgi skal feires på engelsk på en lørdag i måneden.

Vårt opphold i Irland nærmer seg slutt, og vi angrer ikke ett sekund over å ha kommet hit. Vi har brukt anledningen til å reise litt rundt i landet - og det er ikke bare severdigheter, men også mange hyggelige folk å treffe her. Og det var kanskje viktigst å lære at det finnes ortodokse troende og kirker verden rundt, selv på steder som vi ikke tenker på har direkte forbinder med den ortodokse kirken. Vi er også takknemlige til Bebudelsens menighet i Dublin for deres gjestfrihet og åpenhet. Forhåpentligvis kan vi ønske noen av våre nye irske venner velkommen i Norge i årene fremover.

Alexandra N. Leontieva (alexandra.leontieva@krr.uib.no) begynte som postdoc-stipendiat i kvinneforskning ved University of Limerick, Irland, 18. mars 2003. Einar Herman Hopsdal (einar.hopsdal@bergen.kommune.no) tok permisjon fra stillingen ved Nygård skole i Bergen for å bo i Irland en stund. Vi regner med å flytte tilbake til Bergen i årsskifte, da Alexandra skal begynne som 1. lektor (i 50%-stilling) ved programmet i tolkeutdanning, Universitetet i Bergen.

Litt praktisk informasjon:

SAS og Braathens kjører i dag reklamekampanje, med gunstige flypriser til Dublin - byen og landet er absolutt verd å se! Nå viser det seg at dette populære reisemål kan også lett gis en ortodoks dimensjon, da der er fullt mulig for de ortodokse reisende å legge inn både et kirkebesøk og kanskje en pilegrimstur. Utenfor Dublin er det en del pilgrimsdestinasjoner av interesse, bl.a. en del kirke- og klosterruiner fra tidlig kristendom. Lonely Planet: Ireland og andre reisehåndbøker gir et brukbart oversikt.

Overnatting:

Når vi besøker kirken, pleier vi å bo på The Kingsbridge, et typisk irsk "bed-and-breakfast," 14 Parkgate St., Dublin 8, tlf. +353 1 677 3263, www.thekingsbridgebandb.com. "Full irsk frokost" må smakes! Enkelrom med felles bad koster EUR 38, inkl. frokost. Dobbeltrommene har eget bad og koster EUR 76 pr. rom pr. natt.
Rett ved siden står Best Western Ashling Hotel (tlf. +353 1 677 2324, www.ashlinghotel.ie), det koster det EUR 146 pr. dobbeltrom midt i uken.

Adresse:

Den gresk-ortodokse Bebudelsens kirke (Greek Orthodox Church of the Annunciation)
46 Arbour Hill, Dublin 7
Prest: Father Ireneu-Ioan Craciun
Telefon: +353 1 677 9020

Internett-siden www.orthodoxireland.com anbefales både til de historieinteresserte og til de som skal ha mer praktiske opplysninger, også om de andre ortodokse menigheter.

Gudstjenester:

vesper på lørdager kl.17,
liturgi på gresk og engelsk kl. 10:45 på søndager.
Rumensk liturgi: søndager kl.8:30.

Menigheten er underlagt Det Økumeniske Patriarkatet, erkebispedømme av Thyateira, Storbritannia og Irland.