Én av de store og betydningsfulle stemmene i Kirkens historie er Kassias. Hun satte sitt preg på Kirken og sin egen samtid og regnes blant våre hellige mødre.
Kassia ble født av velstående foreldre i Konstantinopel. Hun fikk en grundig utdannelse, og allerede i ten-årene brevvekslet hun med den store klosterreformatoren og hymnedikteren Hl. Theodor av Studios.
Hun ønsket å gå i kloster. Som nonne ville hun få frihet til å dikte og utvikle sine intellektuelle og åndelige sider. Theodor omtaler henne i brevene som sin støtte i kampen for ikonene; hun var en aktiv forsvarer for ikonvenerasjonen. Men han råder henne til å utsette klosterplanene til ikonoklasmen forhåpentligvis vil være over, for på denne tiden hadde billedstormerne støtte fra myndighetene, og ikontilhengerne risikerte forfølgelse.
Kassia var kjent i sin samtiden. Hun stod faktisk på listen over keiser Theofilus' mulige fremtidige ektemaker. Det hendte én gang at han forsøkte å sett henne på prøve. Var hun virkelig en verdig hustru?
”Kvinnen er roten til alt ondt!” sa Theofilus.
”Og,” svarte Kassia, ”kvinnen er fornyelsens kilde.”
Keiseren refererte til Eva (som gjerne fikk skylden for å ha lurt Adam til fall.) Kassia refererte naturligvis til Maria og det nye liv som kom gjennom henne. Derved viste Kassia sin teologiske kløkt, samtidig som hun gjorde det klart at hun ikke var interessert i et ekteskap med keiseren.
Senere fikk hun viljen sin og ble nonne. I 843 grunnla hun et kloster i Konstantinopel og ble abbedisse der. I likhet med mentoren Theodor skulle hun spille en betydelig rolle som klosterfornyer.
Men det er først og fremst som poet Kassia huskes. Hun skrev både verdslig og religiøs poesi. Kirken skattet Kassias hymner høyt, og den dag i dag synger vi dem i gudstjenestene: Én av dem synges under Julaftensvesper. Men den mest kjente synges til matutin onsdag i Den stille uke. Motivet er den syndige kvinnen som salver Jesu føtter. I Lukas-evangeliet (Luk 7,37-50) er kvinnen en hore. Det er om henne Kristus sier – i fariseerens hus – at ”Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget.” (Luk 7,47) Hos Kassia fremstilles hun ikke som prostituert, men snarere som en alminnelig person full av begjær og syndige tilbøyeligheter. Enkelt og vakkert uttrykker diktets hovedperson sin utilstrekkelighet og sitt ønske om å gi seg hen til Gud:
Herre, da hun som er falt i mange synder,
får syn for din guddom,
går hun inn som de som frembærer myrra,
og pleier deg gråtende med salve før graven.
– Ve meg, sukker hun, en natt henger over meg,
en tøylesløs villskap mørk og måneløs,
et syndens begjær!
Ta imot fra meg disse tårekildene,
du som leder skyene ut i havvannet.
Bøy deg ned til mitt hjertes klager,
du som bøyde himmelen da du tømte ut deg selv.
Jeg vil dekke dine plettfrie føtter med kyss
og tørke dem igjen
med håret fra mitt hode;
de hvis trinn nådde Evas ører
om kvelden i Eden, så hun skjulte seg i frykt.
Hvem kan vel fatte mine synders hop,
dine dommers dyp, min forløsende Frelser?
Overse ikke din tjenerinne,
du som har miskunn som ikke kan måles.
Hymnen fremstiller den botferdige kvinnen som et bilde på oss kristne (Kirken): Vi kommer til Gud med tårer og har ikke annen bønn enn at han må frelse oss. Vi er fulle av vrange tilbøyeligheter, men likevel håper vi at han skal si om oss: ”Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget.” Gjennom hennes fysiske møtet med Kristus ligner hun bruden (Kirken) som Kristus er kommet for å ta til ekte og elske. Dette er et stort mysterium. (Ef 5,32)
Kassia levde ut sitt liv i kamp for Kirken, ikonene og poesien. Kanskje kjente hun Hl. Basilius den Stores ord: ”Kvinnen likesom mannen har den verdighet å være skapt i Guds bilde. De to kjønnene er like verdifulle ... La ingen kvinne si 'Jeg er svak', for styrken er i sjelen.”
Hl. Kassia Dikterinne (også kalt Hl. Kassia Nonne) fant styrken i sjelen. Hun minnes av Kirken 7. (20.) september.
Thomas Arentzen
For videre lesning:
Antonia Tripolitis: Kassia the Legend, the Woman and Her Work , New York 1992
Eva Catafygiotu-Topping: Holy Mothers of Orthodoxy: Women and the Church , Light and Life Books 1987