ÅpningssideAv Georg U. Tramsvik
For drøyt et år siden kom Solum Forlag ut med en spesiell bok sett i norsk sammenheng. Det dreier seg om en bønnebok fra den ortodokse kirkes tradisjon. En spesiell bok – både fordi bønnebøker er sjeldne her til lands og fordi den ikke er en bok med bønner presentert som religiøs poesi valgt ut etter subjektive kriterier som en antologi eller omkring et spesifikt aktuelt tema. Det er rett og slett en samling bønner etter normen innen den ortodokse kirke, og omfatter derfor hele spekteret av ulike temata og behov, så vel de evige som de timelige, og er beregnet til praktisk religiøst bruk.
Her finner vi de faste morgen og aftenbønnene, bønner til måltid, arbeid og skole etc. Alt samlet gjennom århundrene og uttrykk for urgammel kristen kirkelig erfaring og ledelse ved Helligånden. Men i tillegg til alle disse mange ”personlige” eller ”private” bønnene som er organisk gruppert, finner vi faste tekster til både vesper, matutin og nattverdsliturgi med mange nyttige forklaringer og opplysninger, samt et kapittel med viktige variable tekster, vi finner også tekstene til bønn for døde. Et kapittel omhandler faste og høytider som er så karakteristisk for ortodokst kristent kirkeliv, her finner vi både praktiske opplysninger om tider og måter etc. samt forklaringer på hvorfor det er slik. Et kapittel inneholder tekster og forklaringer til den ortodokse kirkes påskefeiring, både forberedelsen i fastetiden og fortsettelsen frem til pinse. Et annet kapittel inneholder tekster til og opplysninger om de 12 store høytidene som feires av den ortodokse kirke og som med få unntak er felles kristne høytider. Til sist finner en komprimert ”Ortodoks troslære” og liste over ord og begreper knyttet til den ortodokse kirkes liturgi og kirkeliv (svært nyttig).
Det er en bok som i første rekke er beregnet på ortodokse kristne, men ved nærmere ettersyn er den av stor interesse for enhver med åndelige kristne behov og interesser. Den uvanlig kompakte substans vi finner i disse tekstene (tett opp til det bibelske budskapet) med så utvetydig trosoverbevisning og realisme, er en utfordring og inspirasjon for moderne mennesker – også overbeviste kristne – som altfor lett går inn på den sekulære relativismens premisser og ofte slett ikke virker overbeviste om sin egen tro. Vi får her innblikk i en ubrutt kristen tradisjon, hvor de fleste tekstene er langt mer enn 1000 år gamle, laget av åndshøvdinger som Basilios den store og Johannes Krysostomos eller andre fra 300-tallet og fremover. Vi merker forskjellen på en levende organisk overlevering og de moderne subjektive utvalgene av ”givende tekster fra andre tradisjoner”. Her er livspuls, ikke antikvarisk materiale.
Og nettopp puls tror jeg vi kan se dette som uttrykk for. Den ortodokse kirke prioriterer bønn fremfor forkynnelse. Å tiltale Gud fremfor å omtale Ham. Samvær med Gud - lovprisning av Den Treenige Gud – Fader og Sønn og Hellig Ånd, slik de aller fleste bønnene i boken avsluttes med.
Boken er da også laget av en som har førstehånds kjennskap til det ortodoks-kristne kirkeliv: Fader Johannes, prest og forstander for Hl. Nikolai menighet i Oslo, som er den eldste ortodokse menighet i Norge, og tekstenes norske språkdrakt er preget av kjennskap til både den ortodokse spiritualitet og det norske religiøse språket, (en svært viktig kombinasjon for et slikt pionerarbeid) og er resultat av flere års språklig modning og prøving. Boken er på snautt 200 sider og anbefales både for religiøst bruk og studium.
Ortodoks Bønnebok, Solum Forlag 2002