Åpningsside(Fransk tittel: La vérité vous rendra libre: entretiens avec le patriarche
oecuménique Bartholomée Ier)
Oversatt fra fransk av Paul Meyendorff
St Vladimir’s Seminary Press, Crestwood, 1997
Vår ærverdige patriark Bartholomeos I av Konstantinopel mottok 12. juni Sofie-prisen 2002 for sitt store miljøengasjement. I den anledning har du kanskje spurt deg selv hvem dette mennesket egentlig er og hva han står for? I så fall bør du ta en titt på denne paperback-boken fra det ortodokse forlaget St.Vladimir Seminary Press; den viser tydelig hvilket religiøs kraftsentrum den nålevende patriarken og patriarkatet som sådant – og for den saks skyld ortodoksien selv – er.
Conversations with Ecumenical Patriarch Bartholomew I er en samtale mellom patriarken og hans venn, den franske forfatter og teolog Olivier Clément. Dessverre finnes den bare på engelsk og fransk, men er vel verdt å anskaffe seg for den som leser ett av disse språkene[i].
Vi møter en uredd og høyst engasjert mann. Innledningsvis beskriver Clément
i korte trekk den ortodokse Kirke og patriarkatet i Konstantinopel, deretter
beretter han om patriarkens barndomsdager på øya Imbros i Tyrkia og hans studietid
i Hellas, Sveits, Italia og Tyskland. Det er mot dette bakgrunnsteppet bokens
hoveddel spennes ut:
Bartholomeos drøfter ortodoksien – bl.a. ikonene, Kirkens historie, friheten,
menneskene som personer skapt til kommunion likesom Treenigheten – og gjør troen
levende både med sin egen entusiasme og dype innsikt og med kirkefedrenes ord
som stadig klinger med og blir kraftfulle og aktuelle i mannens munn. Det er
som å sitte ved en gammel vismanns føtter og lytte og tenke: ”Denne mannen er
eldre og visere enn meg, men allikevel yngre og friskere!”
Det er ikke kun indre kirkelige anliggender som opptar hierarken; her er blant annet et kapittel om emner som angår de unge: kjærlighet og seksualitet, likestilling og forholdet mellom kjønnene, AIDS, narkotika og rus. Også på disse områdene virker han forbausende ungdommelig og klok på samme tid, og det er ikke fritt for at han både overrasker og overrumpler.
Vårt forhold til naturen og verden rundt oss er selvfølgelig et viktig tema: Etter patriarkatets initiativ blir kirkelig nyttårsdag (1.september) nå feiret som Skapningens fest av alle ortodokse kirker.[ii] Patriarken sier: ”Even the beauty of creation is a gift of God, his ecstasis toward us, his offer of communion.” Han minner om at vi må forvalte jorden og forholde oss til naturen med ”reverential fear” for ”each object has a unique place in the immense symphony of creation.”
Andre viktige saker som taes opp i boken, er økumenikk og forholdet til protestanter og katolikker (Bartholomeos er kjent for sin sterke vilje til dialog,) religiøs fanatisme, andre religioner og vårt forhold til dem, Kirke og stat, sekulariseringen av Vesten osv. Hans Norgesbesøk i forbindelse med 1000-årsjubileet i 1995 trekkes faktisk også frem: Olav Tryggvason er et eksempel på den udelte Kirkes udelthet.[iii]
På mesterlig vis makter patriarken og Clément å gjøre dette til en bok hvor man ikke stilles overfor valget religiøsitet eller engasjement i verden; snarere blir dét to sider av samme sak. Derfor er deres konversasjon så interessant for alle oss som lever i verden men ikke ønsker å la oss oppsluke av verden. Og nettopp derfor utfordres man som leser og blir ikke bare sittende å nikke selvtilfreds. Ja, det er rett ut sagt et svært oppbyggelig skrift.
[i] Clément er forøvrig en av de svært få nålevende ortodokse
teologer som faktisk er oversatt til norsk (av Ola Breivega.)
[ii] Festens hymner er forfattet av Athos-munken Gerasimos
[iii] Patriarken holdt et innlegg om dette da han var her.