Hl. Trifon Skita er det første og fremdeles eneste ortodokse kloster i landet. ”Skita” er betegnelse på en bestemt klostertype, men i vår sammenheng er det i første rekke et uttrykk for vår størrelse og for det faktum at vår situasjon som del av en menighet og arbeide i en menighet hindrer utfoldelse av det fulle og omfattende klosterliv i egentlig forstand. En skita er en mer løst organisert monastisk sammenslutning, ofte som underavdeling av et annet kloster. Hl. Trifon skita er viet til ære for den hellige Trifon av Petsamo som levde på 1500 tallet og som misjonerte blant skolte (samene) i bl.a. det som senere ble norsk land. Han har derfor spesiell relevanse for oss. I tillegg representerer han en direkte tilknytning til den store ortodokse monastiske tradisjon, ettersom han var munk og opprettet Petsamo (Petshenga) klosteret. Han bygget også kirkene i Boris-Gleb og i Neiden i 1565 (den siste er en del av hl.Nikolai menighet).
Hl. Trifon Skita har sin opprinnelse i miljøet rundt Tidsskriftet ”Ortodoks Røst” og ”Hl.Trifon Forlag” som ble opprettet i 1976 og som siden har fortsatt som en del av Skitaens virksomhet. I 1980 ble dette utvidet til Hl.Trifon Broderskap, som i 1985 ble til Hl.Trifon Skita og lokalisert til Sivesind (Eina) på Toten. Her ble klosterlivet konsolidert og styrket ifølge de gamle monastiske tradisjoner. Her ble forlaget drevet videre: tidsskrift, menighetsblad og bøker ble utgitt, artikler og foredrag formidlet. Klosteret produserer også bivokslys for kirkelig bruk, og ikonreproduksjoner. Eiendommen, som var et gammelt gårdstun, inneholdt hovedbygning, to gjestehus og kirke innredet i låven.
Skitaen utgir tidsskriftet ”Tabor” som skal formidle den monastiske kultur og visjon som vi befinner oss i. Vi legger vekt på bønn som en vandring på ”veien mot lyset fra Tabor”.Den hesykhastiske tradisjonen angir rammene for dette og gir oss kontemplasjon som etterlengtet mål Det dreier seg om en mystisk vei mot enhet med Gud som Lyset.
Dette tror vi ikke er forbeholdt en elite, men at det er tilgjengelig for alle i de sakramentale mysteriene. Ingen kan med egen anstrengelse oppnå noe større enn enheten med Kristus i den eukaristiske kommunionen ingen kan oppnå mer av Guds Ånd enn det som allerede er gitt, men gjennom arbeide på seg selv, askese, i form av bønn og åndelig konsentrasjon kan vi benytte oss er av disse gaver, og slik vokse mot ”aldersmålet for Kristi fylde” , som apostelen sier.Derfor tror vi at de monastiske verdier og visjoner er av interesse også for dem som lever ”i verden” , at disse skatter kan berike og anspore alle mennesker, ”tenne en ild” og gi lengsel etter fullkommenhet og hellighet i Kristi kjærlighets Ånd slik vi er kalt til, alle uten unntak.
Som følge av planer for menigheten, ble eiendommen på Eina forlatt høsten 1999. Vi har nå tatt eiendommen i Hurdal i bruk og det er igjen mulig å besøke oss og ta del i vår dagsrytme for en tid og bo i stillet og bønn, også for dem som ellers må henge med i hverdagens travelhet.
HISTORIKK
