Hellige Trifon Skita
Hellige Trifon Skita
Hellige Trifon Skita i Hurdal er et lite kloster tilknyttet Den ortodokse kirke i Norge – Hellige Nikolai Menighet (www.ortodoks.com). Klosteret ble etter en innledende periode fra 1976 i Oslo opprettet på Sivesind (V-Toten) i 1985. Senere (år 2000) flyttet det til Skabland i Hurdal. Skita er et minikloster, middelveien mellom institusjonsklostrene og eremittilværelsen. I dette tilfelle består fellesskapet av to munker: arkimandritt f. Johannes og hierodiakon f. Serafim.
Vår virksomhet er preget av menighetsarbeid, i tillegg til bønnen og gudstjenestene, produksjon av bivokslys og publisistisk virksomhet (se litteraturlisten).
Klosteret består av hovedbygningen, hvor vi bor og hvor det er lokaler for samlinger: seminar, kurs og sosialt samvær etter gudstjenester. Videre hl. Serafim av Sarovs skogskapell som ble innviet til 100-årsdagen for hans kanonisering i 2003, samt kirken til ære for ”Den levendegjørende Treenighet og minne om hl. Trifon av Petsjenga”. (Innviet 2010). I 2011 vil det bli reist et klokketårn i tilknytning til kirken.
Klosteret er innviet til ære for den russiske helgenen Trifon, munken som misjonerte blant skoltesamene i det nåværende østlige Finnmark på 1500-tallet og som bl. a bygget St. Georgs kapell i Neiden (hører inn under hl. Nikolai menighet). Dette både fordi vi ønsker å stå i den samme tradisjon som han, men også fordi vi i en viss betydning henger sammen med hans virke, og fordi vi ønsker å fortsette hans arbeid.
Vi inviterer til feiringer tre ganger i året: 28. desember for hl. Trifon, 12. juli for de hl. apostlene Peter og Paulus og 1. august for hl. Serafim av Sarov.
Скит преподобного Трифона
Скит преподобного Трифона Печеньгского в Хурдал вне Осдо, Норвегия является маленьким монастырем в Православной Церквий в Норвегий. Монастырь после приготовительной периоди с 1976.го года в Осло был основан в 1985 году и братство состоит пока из двух монаха. Один священник, другой диакон, это значит что наша работа преимушественно происходит в приходе, но будничные службы совершаем в монастыре, где тоже находится приходская контора. Там тоже свещный «завод», и наше издательство.
Самый монастырь состоит из несколько белокаменных здании. Старое здане (1954 г) где мы живем, где библиотека, контора, зал для расных собрании, свещный завод и трапеза. Церковь «В честь Живоначальеой Троици и в память преподобного Трифона печеньского» (2010 г) и колокольня (2011 г). В десу стоит часовня в честь преподобного Серафима Саровского (2003 г).
Монастырь освяшен в честь русского святаго преп. Трифона Печеньгского который проповедовал хрисианство лорарьям на Коле и в северновосточной Норвегии в 16ом веке, и м.п. построил часовня в чеесть победоносца Георгия в 1565 (и храняеется до сего дня).
Три раза в год мы приглашаем ко празднования. Именно 28. дек (день св. Трифона), 12. июля (день св. апп. Павла и Петра) и 1. авг. (день св. Серафимв Сар.
Norges første ortodokse kloster
Hellige Trifon Skita 1985-2015 – 30 år.
Hl. Trifon var en munk som kom fra Novgorod-området til Nord Ishavs områdene, grunnla et kloster og misjonerte blant skoltesamene. Han virket bl.a. i områder som den gang var ingenmanns- og allemanns-land, dvs. det var skoltenes land, men her var ingen stats-autoritet. Ikke før 1826, da grensen mellom Norge og Russland ble trukket. Det betyr at hl. Trifon virket i områder som senere skulle defineres som en del av kongeriket Norge. Og det betyr igjen at han på sett og vis også tilhører den ortodokse historien i Norge.
For oss ortodokse i Norge, og da spesielt for hl. Nikolai menighet har hl. Trifon særlig betydning. Grunnleggerne av menigheten kom fra hl. Trifons områder – Murmansk – Archangelsk – hvor man hadde særlig venerasjon for hl. Trifon, og det nevnes også i grunnleggingspapirene for menigheten. Videre har jo menigheten St. Georgs kapell i Neiden – som ble bygget av hl. Trifon i 1565 – i sin forvaltning, noe vi er veldig stolte av og glade for. For klosteret har han stor betydning som vårt lokale monastiske forbilde, og dramatiske hendelser i Petshenga-klosterets historie er nedtegnet i dokumenter i norske arkiver. Det ble naturlig å velge hl. Trifon som klosterets beskytter og forbeder og forbilde.
Hl. Trifons skita eller kloster ligger godt gjemt i skogen i Hurdal, og de som finner frem til klosteret, oppdager et bygningskompleks som minner mer om andre steder i verden enn Norge, selv om mye er gjort for å gi det hele til en norsk karakter tross alt. Og dette er altså det første eller eldste ortodokse kloster i Norge. Her er ikke mange beboere, broderskapet er lite, men aktivt og energisk opptatt av å fylle sine plikter og sine oppgaver. Hvordan havnet det her, og hvordan oppstod det?
Klosteret har en forhistorie som er verd å skissere opp, ettersom den ikke er uten betydning for det som ble resultatet.
Forhistorien:
1969 reiser Rolf Johansen fra Arendal til Nya Valamo kloster i Finland, med velsignelse fra erkebiskop Paavali, der ble han tatt hånd om i Kuopio av biskop Johannes som ledsaget ham til Valamo-klosteret. I Valamo ble han celle-tjener (kelejnik) hos igumen Simforian, og fikk dessuten i oppgave å assistere i kirken under gudstjenestene, bake prosforer og ringe med de 13 klokkene (hvor den største er på 1600 kg) til gudstjenester. Og gudstjenestene begynte kl. 2.30 og den nye ”ponomaren” måtte stå opp kl. 2 for å gjøre i stand det nødvendige. Han fikk også i oppgave å lese og synge i gudstjenestene som fremdeles foregikk på kirkeslavisk, så der lærte han seg kirkeslavisk. Det var 5 eldre munker fra det gamle Valaam der, og en svært gammel munk fra Petshenga, pluss en finsk novise.
Her ble den fremtidige f. Johannes et års tid, for så å avtjene værneplikt i den norske hæren, men i 1971 var han tilbake i Valamo. Til sammen var han der ca 2 år. Og det var to betydningsfulle år med grunnleggende og grundig innføring i det monastiske livet. Slik ble grunnen forberedt for Hl. Trifons kloster.
Hellige Trifons Broderskap
Senere – i 1975 påbegynte han teologiske studier på Det Teologiske Fakultetet på Universitetet i Oslo og det gjorde det mulig i for ham sammen med Kjell Sørensen (fader Serafim) å opprette ”Hl. Trifons Broderskap” i 1976. F. Serafim hadde et langt og nært samarbeid med forstanderen i Hl. Nikolai menighet, arkimandritt f. Therapon (Hümmerich), som gav ham trening og veiledning i det kirkelige livet. I Arupsgate i Gamlebyen i Oslo leide de to leiligheter. En som bolig med kapell, og den andre til utadretter virksomhet – som foredrag, seminar, utstilling, diskusjonsforum – og den begynnende forlagsvirksomheten. Her ble det utgitt en rekke hefter og mindre bøker om ortodoks tro. Likeså startet utgivelsen av tidsskriftet Ortodoks Røst, som var på ca 80 A5 sider med teologisk, filosofisk, hagiografisk, historisk og liturgisk materiale. I alt ble det utgitt 45 hefter. Både Ortodoks Røst og de andre heftene ble distribuert i et stort antall (utstyr og distribusjonskanaler tatt i betraktning). Og mange av dem som senere konverterte til Den ortodokse kirke stiftet sitt første bekjentskap med kirken, eller fikk fordypet sitt kjennskap til kirken gjennom dette.
Hellige Trifon Skita på Toten
I 1980 ble f. Johannes tonsurert til munk av biskop Roman (Zolotoff) i Nice, senere ble f. Serafim tonsurert av erkebiskop Georg (Wagner). I 1985 ble eiendommen Borstuen på Sivesind i Vestre Toten kjøpt og det ble med erkebiskop Georgs velsignelse den formelle starten på klosteret. Eiendommen var idyllisk med sin høye beliggenhet ved Sivesind-vannet, og med utsikt over Toten-bygdene, med et stabbur fra slutten av 1600-tallet, hovedhus fra 1710, en stor låve som etter hvert fikk romme bl.a kirken, og et kårhus fra 1940-årene som ble brukt som gjestehus. Her befant klosteret seg i 15 år, til år 2000.
Hellige Trifon Kloster i Hurdal
I år 2000 flyttet klosteret til en mer egnet, om enn ikke så pittoresk, eiendom i Skrukkelia i Hurdal. En forhenværende skole fra 1954 var til salgs, den hadde vært skole bare i 7 år, senere hadde den vær både leirsted for Indremisjonen og fabrikk, men hadde stått tom noen år. Bygningen var i en viss forfallen tilstand, men solid og med mange gode kvaliteter (den var reist som et prestisjeprosjekt av kommunen i sin tid). Dit flyttet klosteret, En separat 3-roms leilighet ble selve boligen, resten ble kirke, bibliotek, kontor, lysverksted og gjesterom. Eiendommen som er på skogbevokst 10,5 da ble etter hvert bebygd med garasje og vedbod, i 2003 sto Hl. Serafim av Sarovs kapell ferdig till 100-års feiringen av hans kanonisering. Det er bygget som en russisk tshasovna, ikke ulikt Neiden-kapellet. Senere i 2010 hadde vi kirken ferdig. Den ble viet til ære for Den Hellige Treenighet og til minne om hellige Trifon. Den ble bygget etter modell av en kirke på Kosovo fra 1400-tallet. Dette var for å vise solidaritet med serberne i Kosovo. Innvendig ble den prydet med ikonostas utskåret i nøttetre i Beograd, Ove Nikolai Svele malte ikoner, likeså ble det laget alter og stasidier på samme verksted i Beograd. Veggene ble dekket med fresker som to serbiske kunstnere laget. Senere fikk vi også laget et kenotaf (symbolsk grav) for hl. Trifon. Øvrig utstyr er fra Russland og Hellas. I 2011 ble det bygget et klokketårn etter modell fra Georgia. Der er det hengt opp en simandron (”Signalbrett”) av massiv eik (laget av treskjæreren Johannes Rieber) og 8 klokker (fra 10k til 326k) produsert i Ekaterinburg i Russland. En port etter rumensk mønster ble reist samtidig ved inngangen til det nedre platået. Og i tiden 2012-2014 ble det bygget en vannvielses-paviljong etter modell av en tilsvarende i Zica-klosteret i Serbia. Nå til slutt bygges det en mur med porthus og kapell over etter bulgarsk inspirasjon mellom kirken og beboelseshuset. Det skal være ferdig til 30-års feiringen i august 2015. Mye av dette ble mulig bare fordi to venner av klosteret, Svein og Kirsten Sandvold gjorde en slik ufattelig stor innsats både med bygging og glass-utsmykning.
I denne tiden har arbeidet med litteratur bare økt, og det har blitt utgitt et stort antall bøker og hefter til hjelp for dem som vil fordype seg i den ortodokse kirkes teologiske tradisjon og åndelige liv. Det er en måte å være misjonerende på, uten å trenge seg inn på noen. Det samme gjelder de seminarer og foredrag som arrangeres. Kulturkvelder er en annen måte å hjelpe folk til å komme nærmere kirken på og befri dem fra fordommer.
En annen viktig virksomhet i klosteret er produksjonen av bivokslys til gudstjenestene. Det brukes et stort antall vokslys i ortodokse gudstjenester, og f. Serafim har etter hvert fått god trening i å produsere disse. Det er også en viktig inntektskilde for klosteret.
Klosterlivet
Det vesentlige i et kloster er selvfølgelig ikke de ytre omstendigheter og rammer, selv om de er viktige nok som vitnesbyrd om den ortodokse, monastiske spiritualitet. Men da er det også viktig at det faktisk finnes en slik åndelig kjerne i dette. Etter hl. Trifons forbilde har klosteret hele tiden lagt vekt på den hesykhastiske tradisjonen. På grunn av de beskjedne ytre rammene, har det vært nødvendig å konsentrere seg om innhold, mer enn om ytre former. Bønnen og gudstjenestene er det vesentlige. Og i klosteret har det blitt gjort et stort oversettelsesarbeid, som har gjort det mulig å forrette gudstjenester på norsk hver dag og på de store høytidene. Likeså har det blitt arbeidet med den musikalske tilretteleggingen, hvor den gammel-russiske znamennij-sangen har vært normen.
Aften og morgengudstjenester er den daglige rammen om annet arbeid i klosteret. En gang i måneden inviteres det til liturgi.
Utover dette er det Jesus-bønnen som har stått i fokus, og som vil få ytterligere plass i klosterets åndelige liv. En kort presentasjon og oversettelse av deler av Filokalia har blitt gjort i klosteret, likeså En russisk Pilegrims fortellinger. Dette er også noe som må settes inn i denne sammenhengen.
Fremover
I 2014 kjøpte et medlem av menigheten et småbruk som var lagt ut for salg. Det grenser direkte mot klosteret, og det var en stor lettelse at eiendommen ikke fikk nye eiere med helt annen innstilling. Tvert imot – den nye eieren ønsker at den skal være til nytte for klosteret, både som gjestehus og dyrkingsland. Hun har også kjøpt en annen eiendom som grenser opp mot klosteret, hvor hun selv skal bo og leve som nonne. For tiden er hun bosatt i Pokrov-klosteret i Bussy-en-Othe i Frankrike. Dette lover også godt for klosteret, som desssverre ikke har hatt noen reelle kandidater til å fortsette virksomheten. Men fremtiden er uviss, vi gjør vårt og legger resten i Guds hender.
