Den grønne patriarken

Denne artikkelen beskriver patriarkens sterke engasjement i miljøsaker sett i lys av vår ortodokse tro og kristne forståelse av skaperverket.Sofie-prisen, miljø og utviklingsprisen for år 2002, er tildelt Hans Hellighet patriark Bartolomeos av Konstantinopel.

Av Erik O. Paulsen, medlem av Hl. Nikolai menighet og kirkeforeningen i Bergen

1.september i år holdt Hans All-Hellighet Patriark Bartolomeos I av Konstantinopel sin årlige spesielle gudstjeneste og sendte ut sitt årlige skriv om verdens miljøproblemer. Det var Patriarken selv som etter sin tronbestigelse i 1991 bestemte at denne dagen skulle være hele den ortodokse verdens ”dag for miljøet og hele Skaperverket”. Dagen har stor symbolverdi siden det er den første dagen i det ortodokse kirkeåret. Patriark Bartolomeos engasjement for verdens miljøproblemer har allerede gitt ham tilnavnet ”Den grønne patriarken”.

Patriark Bartolomeos er født i 1940 på øya Imvros, en tyrkisk øy med gresktalende befolkning. Han har tjenestegjort som offiser i den tyrkiske hæren og har hatt en rekke tillitsverv innen Den ortodokse kirke før han 22 oktober 1991 ble valgt til å etterfølge patriark Dimitrios I som Patriark av Konstantinopel og dermed fremste kirkeleder for verdens 400 millioner ortodokse. Han har ikke samme myndighet som Paven i Roma, men regnes som primas inter pares, dvs. den første blant likemenn. Han er den 270. etterfølger til Apostelen Andreas som etter tradisjonen grunnla patriarkatet i Konstantinopel. Han besøkte Norge og Moster under 1000årsfeiringen i 1995.

Allerede i introniseringstalen, 2. November 1991, tok han opp verdens miljøproblemer som Patriarken alltid ser i lys av hele Skaperverket. Han uttalte da: ”Ortodoksien har mye, mye mer å tilby verden i dag. I Ortodoksien finner en ikke bare den rette tro på den sanne Gud, men også den korrekte oppfatning av mennesket som Guds bilde, av verden, og av Skaperverket”. Denne talen var bare begynnelsen.

Som sagt, innstiftet han 1. september som en spesiell dag for alle ortodokse til å konsentrere seg om miljøspørsmål. Kirkens offisielle hymnograf fikk i oppdrag å skrive en ny gudstjeneste, ”Liturgien for Miljøet og Skaperverket”, som feires denne dagen ikke bare i Konstantinopel, men over hele verden ikke minst i det største erkebispedømmet under hans ledelse, erkebispedømmet i Nord- og Sydamerika.

I likhet med pave Johannes Paul II reiser patriark Bartolomeos I mye. Han har talt i FN og EU, hatt møter med de fleste toppolitikere i verden, er tildelt en rekke æresdoktorater og fikk under sitt besøk i USA i 1997 ”Kongressens gullmedalje” som var et oppsiktsvekkende hederstegn. Han er også den eneste, bortsett fra Paven selv, som har talt fra Vatikanets balkong. I likhet med Paven har han også vært utsatt for flere attentatforsøk, men har sluppet unna uten skader.

Men Bartolomeos I er også en pragmatisk kirkeleder som liker å se resultater av det han gjør, enten det er på det store eller det lokale plan. Hans første store drøm gikk i oppfyllelse i 1994 med et miljøsymposium på det gamle nedlagte teologiske seminaret på øya Halki. Tyrkiske myndigheter har i mange år motsatt seg å gjenåpne seminaret, men måtte dette året se seg slått ut av en patriark med politisk teft. Symposiet ble avholdt under beskyttelse av Patriarken selv og HKH Prins Philip, Hertugen av Edinburgh(som er født gresk og ortodoks). Tyrkia kunne ikke fornærme det britiske kongehuset eller den britiske regjeringen, og kapitulerte. Siden er det holdt Halki-symposier omtrent hvert år og verdens statsledere, alltid med USAs president i spissen, sender meddelelser til Halki. Det ser nå ut til at seminaret åpnes igjen, forhåpentligvis permanent

Et av Patriarkens største prosjektene hittil er arbeidet for å redde Svartehavet, et arbeid hvor Bartolomeos har trukket inn all den ekspertise og de celebriteter han har kunnet, bl.a. vår egen Thor Heyerdahl. Startskuddet for dette arbeidet startet på det kanskje mest spesielle, om enn uoffisielle, kirkemøtet den ortodokse verden har sett, nemlig om bord på et skip. Foranledningen var feiringen av 1900årsjubileet for at St. Johannes skrev Åpenbaringsboken på den greske øya Patmos. Møtet var det første delvis pan-ortodokse møtet i moderne tid, med representanter fra de fleste nasjonalkirkene, og i tillegg til Miljøsymposiet ble det også begynnelsen på den lange prosessen som skal ende opp i et stort pan-ortodoks kirkemøte foreløpig berammet til 2003. I en slik sammenheng var det naturlig å ta opp nettopp Svartehavskrisen, siden den har slike enorme dimensjoner og nesten alle landene langs Svartehavet er tradisjonelt ortodokse.

Halki-symposiene er stadig viktige og har ulike ”overskrifter” fra år til år. Symposiet i 1997 var kanskje ett av de viktigste med overskriften ”Miljø og Rettferd”. Med henvisning til Jakobs brev påpekte han at alle har en forpliktelse til ikke bare å lære om rettferd, men også å praktisere det utover hva lovens bokstav krever(Jak.2:14-17). Og han sa videre: ”Rettferd bærer i seg en mer omfattende og forståelig dydssans, slik det er uttrykt i Aristoteles´ berømte aforisme: ”Enhver dyd er i rettferden!” Den rettferdige mann gjør mer enn bare å rette seg etter loven; han bærer i seg selv en høyere forståelse av rettferd, hvilket er, det perfekte forhold mellom alle ting til hverandre… Hvis rettferd gjenkjennes med denne rette forståelsen, blir det med en gang åpenbart at de nåværende akutte økologiske problemene har sine røtter nettopp i mangel på rettferd, i mangel på forståelse av dyden som innehar alle dyder!”

Patriark Bartolomeos har alltid et bibelsk grunnlag for sitt syn på den moderne verdens problemer. Med henvisning til Adams opprør mot Gud i Syndefallet sa han at mennesket gjør ”med et titanisk, for ikke å si sisyfosisk, forsøk på å gjenerobre makten over sitt kongedømme over skaperverket ved egne krefter. Arrogant kjemper han med egne midler for å bli Gud, å tilta seg guddommelig kraft. Åpenbart har han ikke lykkes i å nå sine ønsker”.

I Hyrdebrevet 1.september 1994 tok han kraftigere i:” Mennesket … har underkastet seg en teori om utvikling der produksjon gies høyere verdi enn menneskelig verdighet og rikdom mer enn menneskelig integritet. Det kan ikke understrekes nok at alt dette, også når det gjøres i fremskrittets navn og med god vilje, til slutt er til menneskets skade!”

Bibelen snakker gjerne om ”den rettferdige”. Bartolomeos kommenterer det slik: ”Tyve prosent av menneskeheten forbruker åtti prosent av verdens rikdommer og er ansvarlig for en tilsvarende prosentandel av verdens økologiske katastrofer. Kan denne situasjonen kalles ”rettferdig?”

Og hvert enkelt menneske har et personlig, objektivt ansvar. I fjor ble, symbolsk nok, alle Patriarkens menigheter pålagt å plante et tre med tanke på Regnskogenes skjebne i vår tid. I Patriarkens ord: ”For det er rettferdig for hver og en av oss å bære ansvaret og ikke forbli tause; å tro at andre vil ta ansvar og være ansvarlige, og at vi kan forbli en isolert uviktig faktor. Bare hvis der er en ”rettferdig” forståelse hos hver og en av oss om vårt ansvar for å arbeide sammen – absolutt alle – i en verdensomspennende kraftanstrengelse, vil der være håp om en bedre verden.”

Les mer;
Patriarken og økologien
Samtale med patriarken